Mannens håndbok til den kvinnelige logikk

Det er lørdag, en stille ettermiddag på våren, og du har funnet din plass i livet: Du ligger på sofaen og ser på fotballkamp, åpner din andre øl og er rolig i vissheten om at din bestilte Peppes med ekstra hvitløk allerede er på vei med pizzabilen. Dette ville vært et uovertreffelig øyeblikk, om du bare hadde hatt en større TV. Brått kommer kjæresten din inn i rommet, og hun sier: «Og hva tror du at du holder på med, da?»

Er det et lurespørsmål?

Ja, det er akkurat det det er. Saken er at hvordan du enn svarer, kommer du om et øyeblikk til å være på vei til bygg- og innredningsbutikken, der du vil tilbringe resten av ettermiddagen med å forsøke å beslutte hvilken type gardinstang som passer i stua. Hva kommer dette av? Det har like mye å gjøre med spørsmålets natur som med noe annet. Kvinner er ganske enkelt eksperter på å stille spørsmål som ikke ser ut til å ha korrekte svar. Her har du et eksempel:

SER JEG TYKK UT?

Det finnes ikke et eneste svar på dette spørsmålet som ikke kan tolkes som et ja.

«Nei» betyr ja. Ja betyr ja. «Jeg vet ikke riktig» betyr ja. «Men det spiller jo ingen rolle,» betyr ja. Den minste antydning til tvil før du åpner munnen betyr helt enkelt ja, ja, ja.

De fleste av oss går nok heller bort og gjentar eksamen i norsk skriftlig, enn å svare på dette spørsmålet, og enda kan spørsmålet dukke opp flere ganger i uka. Ditt eneste alternativ er å si nei tydelig og uten nølen, uten å etterlate noen mulighet for å feiltolke, og å få det til å høres som en almenngyldig oppfatning, og ikke bare ditt subjektive synspunkt. Dette fungerer naturligvis ikke, men alle andre alternativer er helt uaktuelle.

Det finnes en mengde av liknende spørsmål hvor et nei – servert som en piskesnert – er det eneste svaralternativet, og enda flere som krever et medfølende og ureservert ja. Ikke i noen av disse tilfellene kommer retorikk, utflukter eller forsøk på å være rolig til å betale seg. Studer følgende praktiske liste:

SVAR BARE NEI TIL DISSE

Har du en annen?

Tenker du fortsatt på henne?

Er du lei av meg?

SVAR BARE JA TIL DISSE

Elsker du meg fortsatt?

Tenker du fortsatt på meg?

Liker du frisyren min?

Uheldigvis krever mange spørsmål fra kvinner mer enn et enkelt ja eller nei. Noen spørsmål likner mer på gåter enn på noe annet. Som dette for eksempel:

HVILKE SKO PASSER BEST?

Selvfølgelig konfronterer kjæresten din deg med dette spørsmålet når dere allerede er for sent ute til

restauranten, mens hun peker på ett par sko på føttene og et annet i hånden. Dette er ikke et hverdagslig valg. Dette er en tilspisset høne/egg- avgjørelse som til og med kunne fått Holbergs Jeppe til å svare sin Nille, «Hvilke som helst, din gamle ko!»

Velger du paret hun alt har på, kommer hun til å tro at du forsøker å mase på henne og velger du det andre paret, kommer hun til å tro at du, av samme årsak, ikke våger å velge de hun alt har på seg, men at du prøver å være smart. Noen menn forsøker å tenke flerdimensjonalt i slike situasjoner og satser uventet på et tredje par sko, men dette blir oftest tolket som et angrep på hennes dømmekraft eller en mulighet til å angripe din. Du får likevel, under ingen omstendigheter, anbefale en annen kjole. I så fall kan du likegjerne si, «Du er tjukk!»

Dette åpner for funderingen over hvorfor hun i det hele tatt spør deg. Hun vet at du ikke kan avgjøre hvilke sko som passer best, og hun vet at du ikke bryr deg, så hvorfor forsøker hun å tvinge deg til å ta en avgjørelse? Dette er en del av en uavbrutt, sofistikert kampanje for å få deg sosialisert. Andre deler av denne kampanjen er, når mulig, å konsultere deg om pådekking av bordet eller valg av håndklær. I begge tilfellene burde et underlegent og erkjennende «Vet ikke, men du er jo bedre på sånt» klare brasene. Bare ikke prøv det samme på sko-dilemmaet, for da mister dere garantert bordet deres. Heller bør du be henne prøve det andre paret, for så å si at det første passet bedre. Dette bør styre deg unna de verste sandgrunnene, så lenge du ikke begynner å bråke hvis hun tar det andre paret likevel.

HVOR ER FORHOLDET VÅRT PÅ VEI?

Dette kan nærmest beskrives som et eksamensspørsmål, siden du ikke slipper unna med et raskt svar som «fremover», «en etasje opp» eller «ha’kke peiling». Det som ytterligere tilspisser situasjonen her, er at dere sikter mot ulike mål. Hun vil høre ditt hjertes røst tale om dine følelser, og vil ha en ærlig forklaring av fremtiden deres sammen, mens det eneste du vil ha er et enklere spørsmål.

Det er virkelig ingenting å vinne på å forsøke å besvare et så skrekkelig spørsmål, uten å i det minste ha en vag anelse om hva hun egentlig ønsker å høre. Slike spørsmål stiller i en egen divisjon, og bør egentlig besvares med et nytt spørsmål. Se hvor enkelt man kan parere et antall mer kompliserte og aksellererende utspørrelser gjennom å bruke refleksiv spørsmålsstilling:

HUN:  Hvor er forholdet vårt på vei?

DU:     Hvor er forholdet vårt på vei?

HUN:  Synes du hun er pen?

DU:     Hvem?

HUN:  Vil du gifte deg med meg?

DU:     Hvor er jeg?

HUN:  Hva skjer om jeg er gravid?

DU:     Er du gravid?

HUN:  Hvordan det, synes du jeg er tykk?

Hoppsann! Der kom vi skjevt ut. Den burde du nok sett komme, eller hva. Så hvorfor ikke forsøke en mer surrealistisk vri.

HUN:  Hva skjer om jeg er gravid?

DU:     Hva skjer om jeg er gravid?

Det vil i det minste kjøpe deg tid til å komme opp med et bedre svar. I samlingen tvetydige svar finner vi til og med: Hvor mye er egentlig mye? Hvorfor vil du vite det? Skulle jeg? Men hva er det du sier? Spiller det noen rolle? Er det dette du kaller kjærlighet? Snakker du til meg? (Merk deg: Har du mensen? hører ikke til disse.) La oss så se på et matematisk problem.

HVOR MANGE HAR DU LIGGET MED?

Ålreiiiit… du kan jo fortelle sannheten, hvis det virkelige antallet er mindre enn tolv. Hvis ikke får du bite tennene sammen og satse på et antall som du regner med at hun allerede mistenker. Som med all annen algebra og artimetikk, blir det hele mye enklere hvis du kan bruke en formel. Denne burde fungere, i hvert fall hvis ingen av dere har sex som yrke: Legg sammen antallet mennesker du vet hun har ligget med med antallet hun vet at du har ligget med. Del så summen du får med to, og rund av til nærmeste høye heltall. Nå bør du ha havnet på et sunt og realistisk, men likevel ikke sjokkerende høyt antall. Er det mer enn tolv, si tolv og hold kjeft om resten. På tide å gå videre.

HVORFOR KAN DU ALDRI SLAPPE AV?

Denne retoriske perlen kommer alltid når du uttrykker din motvilje mot for eksempel butikktyveri eller forfortkjøring, eller når dere går på dans og du – som alltid – fremholder at musikken spilles for høyt eller at det er for få stoler. På dette spørsmålet finnes det helt enkelt ikke noe godt svar. Du kan kanskje gjøre henne oppmerksom på det faktum at hun er inkonsekvent når hun for eksempel bryr seg med at du er barnslig eller oppfører deg som faren hennes. Men på den annen side, sier du det, kjøper hun kanskje ditt synspunkt og gjør det slutt. Når vi snakker om å gjøre det slutt, hva synes du om denne…

MENER DU AT VI SKAL GJØRE DET SLUTT?

Kvinner, lik advokater, stiller sjelden et direkte spørsmål, hvis de ikke på forhånd vet hva svaret vil være. Hvordan kvinnelige advokater er har jeg ingen aning om, og jeg er ganske sikker på at jeg ikke vil vite det. Kjernen i dette er at når din kjæreste stiller dette spørsmålet, så vet hun allerede at du kommer til å svare nei. Selv om du kanskje vil svare ja, kommer det til å bli et nei. Du kan heller ikke snu spørsmålet mot henne, fordi du ikke har den minste ide om hva hun kommer til å si da. Hvis du ikke vil gjøre det slutt, er det best å helt enkelt skifte emne. Vi prøver noe som er litt enklere.

SER DU NOE ANNERLEDES VED MEG?

Nåja, denne er litt lettere. Denne kommer gjerne i følge med et par andre: ”Har du glemt hvilken dag det er?” Og ”Har du hørt et eneste ord av det jeg har sagt?” Bortsett fra at dette er spørsmål som lettere besvares feil enn riktig, så er det spørsmål kvinner kan stille i komedieserier. De bør helst håndteres med en ironisk postmodernistisk vri, eller, rettere sagt, si som Dagobert ville sagt.

HUN:  Ser du noe annerledes ved meg?

DU:     Nytt forkle?

HUN:  Har du glemt hvilken dag det er?

DU:     Selvfølgelig ikke. Det er torsdag.

HUN:  Har du hørt et eneste ord av det jeg har sagt?

DU:     Så hyggelig, elskling…

Ekkelt, ikke sant? Men det er jo ikke din feil at hun ikke forstår situasjonen. Vil hun ha bedre svar får hun jo stille bedre spørsmål. Spørsmål av typen:

HAR DU REFLEKTERT OVER DEG SELV I DET SISTE?

Dette spørsmålet og dens fetter, den alltid like uventede ”Hvem tror du at du er, egentlig?”, er to måter å forsiktig minne deg på hvor stor del medlidenheten hadde i hennes beslutning om å gå ut med deg, og hvor lett denne avgjørelsen kan komme til å omvurderes dersom du oppfører deg på en eller annen måte som ikke kan kalles akseptabel.

Du har formodentlig bragt denne kommentaren frem selv, ved å påpeke at Brad Pitt har blitt litt bleik-feit i det siste, eller ved å spekulere over at Jack Nicholson trolig ikke behøver å vente helt til bursdagen sin for å få oralsex. Du forventes likevel ikke å svare på disse spørsmålene. Du forventes bare å be om unnskyldning for din upasselig høye selvfølelse. Heller enn å be om unnskyldning, bare le. At du viser feil som kjæreste – eller snarere som mann – er en slags hevn i seg selv. Neste!

MENER DU AT TROSKAP ER VIKTIG?

Som de fleste andre filosofiske funderinger som tilsynelatende virker som de dukker opp fra ingensteds, kommer heller ikke denne fra ingenting. Dette øyensynlig generelle spørsmålet er, når man går til bunns i det, et kryptert spørsmål som berører troskapen din ved ett eller flere spesielle tidspunkter. Ditt motspørsmål må derfor også være kryptert. Studer tabellen med oversettelser før du svarer.

DU SIER: Ja

DU MENER: Hva vet hun egentlig?

HUN TROR: Han forsøker å skjule noe.

DU SIER: Det avhenger av.

DU MENER: Hva vet hun egentlig?

HUN TROR: Jeg visste det.

DU SIER: Hvorfor spør du?

DU MENER: Hva vet hun egentlig?

HUN TROR: Svin!

DU SIER: Vet ikke. Gjør du?

DU MENER: Hva vet hun egentlig?

HUN TROR: Hva vet han egentlig?

Det finnes flere varianter over dette temaet, men de er ikke verdt å ta opp her. Når du får spørsmålet, sitter du allerede med skjegget i postkassen. Det spiller ingen rolle hva du sier, bare du lykkes med å unngå å rødme.

Da skal vi se på et eksempel som krever en mer direkte løgn.

HVA SER DU PÅ?

Hun mener, ”Du titter på henne der borte, eller hva?” Og du som trodde du hadde rafinert kunsten med å låse nakken og titte med bare øynene. Det er helt åpenbart at sannheten ikke er ditt beste våpen akkurat nå. Vi vet alle at sannhenten kan befri oss, iblant før vi har funnet et annet sted å sove. Det kan virke lett å besvare dette spørsmålet med en skikkelig løgn, men når man blir overrasket, er evnen til å lyve sterkt nedsatt. Her er noen av de vanligste feilene man gjør med spørsmålet «Hva ser du på?»

FOR NØYAKTIG: «Den rustne mutteren på brevkassen på hjørnet tvers over gaten.»

IKKE NØYAKTIG NOK: «Tingen der.»

FOR GODT TIL Å VÆRE SANT: «En neglisjé i vinduet der, den ville passet perfekt på deg.»

FOR ÅPENBART: «Ingenting…»

ALTFOR ÅPENBART: «Den blondinen der med de store… ææh… Ingenting…»

Her kommer en som trenger ytterligere dekryptering.

HVA SKAL VI GJØRE NÅ?

Denne dukker ofte opp når dere har en krise eller et tilsynelatende uløselig problem foran dere. Den kryptiske biten er det mystiske «vi» i midten. Det betyr to ting: På ene siden innebærer «vi» «du» i betydelsen, «Hva skal DU gjøre nå?», men på den andre siden finnes også tanken «vi er to om dette», og den innebærer at du bærer en like stor del av anvaret i det at hun nettopp mistet nøkkelknippet sitt ned i en avløpsrist, eller at hun har reservehjulet og jekken i garasjen slik at ingen skal kunne stjele dem.

I slike situasjoner kommer du trolig til å kjenne at det eneste fornuftige svaret er «Vi må gjøre det slutt. Ha det bra!» Men det er mer trolig at du bestemmer deg for å tie stille, bare for å møtes av den ganske dårlige oppfordringen:

MEN HVORFOR KAN DU IKKE SI NOENTING?

Hvis og om du besvarer denne hviler på dine skuldre. Det er nemlig bare ett eneste spørsmål som du aldri, aldri skal besvare. Hold munn, fremhold Menneskerettighetene, lat som du er døv, spring din vei, gjør hva som helst, men si ingenting når hun spør:

SKAL JEG KLIPPE HÅRET MITT KORT?

Hvis du sier noe, kommer hun, når hun har klippet seg (og la alt håp fare, se situasjonen i øynene, hun har jo alt bestemt seg) og hater frisyren sin (og hun kommer til å hate den) til å gi deg all skyld. Selv om du tier stille er nok det beste du kan håpe på at hun kommer hjem, stirrer deg rett i øynene og spør:

SYNES DU AT DET FÅR MEG TIL Å SE FET UT?

Her står du alene.